Hopp til innholdet

Guide

Kjøreplan for konsert: slik lager dere et produksjonsblad som faktisk brukes

Get-in, lydprøve, dørene åpner, get-out: med en god kjøreplan vet alle hva som skjer, og når. Her er et komplett eksempel for en konsertdag, en mal dere kan kopiere og rådene som gjør at produksjonsbladet faktisk blir brukt.

Oppdatert · 7 min lesing

En kjøreplan er tidsplanen for en konsertdag eller forestillingsdag, fra get-in til get-out. Den viser når utstyret lastes inn, når det er lydprøve, når dørene åpner, når konserten starter og når scenen skal være tom igjen. I kulturhus, konserthus og teatre er kjøreplanen kjernen i produksjonsbladet, dokumentet som også samler kontakter, teknikk, bemanning, hospitality og særlige beskjeder for arrangementet.

Denne guiden handler om scenen: konserter og forestillinger der kjøreplanen styrer arbeidet til teknikere, vertskap, bar og billettluke. Er den feil, merker hele salen det.

Forskjellen på kjøreplan og produksjonsblad

Kjøreplanen er dagen minutt for minutt. Den svarer på ett spørsmål: hva skjer når? Derfor skal den være kort. En tekniker med en kabeltrommel i hendene skal kunne lese den på ti sekunder.

Produksjonsbladet er hele bildet. Det inneholder kjøreplanen, pluss alt teamet trenger for å gjennomføre kvelden:

  • Tider: kjøreplanen, med oppmøtetid for hver rolle
  • Kontakter: navn, rolle og mobilnummer til alle som tar beslutninger
  • Teknikk: scene, lyd, lys, backline og det som er avtalt i rideren
  • Bemanning: hvem som jobber, i hvilken rolle og fra når
  • Hospitality: garderober, mat, hotell, transport og parkering
  • Billettstatus: hvor mange som kommer, og hvor mange rullestolplasser som er solgt
  • Særlige beskjeder: alt som avviker fra en vanlig kveld

Navnene varierer fra hus til hus, og noen sier dagsark. Ordet produksjonsplan brukes også, men i teatret betyr det som regel planen for hele produksjonsperioden, med prøver, bygging og premiere. For selve konsertdagen er det kjøreplanen og produksjonsbladet som gjelder.

Hvem bruker produksjonsbladet?

Svaret er alle som jobber den dagen, men de leter etter forskjellige ting. Lag bladet slik at hver rolle finner sitt på et øyeblikk.

  • Produsenten eier bladet, avtaler tidene med artistens team og holder alt oppdatert.
  • Teknikerne på lyd, lys og scene trenger get-in, lydprøver, omrigg og get-out, og det som er avtalt i rideren.
  • Vertskapet og resten av frontpersonalet trenger dørtid, pause og slutt, billettstatus, rullestolplasser og beskjed om publikum med særlige behov.
  • Baren trenger dørtid, pause og hvor mange som kommer, så den kan bemanne og bestille riktig.
  • Billettluka trenger dørtid, gjesteliste og endringer i salen, for eksempel seter som er sperret for miksebord eller kamera.
  • Kjøkkenet trenger antall middager, allergier og når maten skal stå klar.
  • Artistens tour manager trenger tidene, kontaktene i huset, garderober, middag, parkering og get-out. Ofte er det tour manager som avstemmer kjøreplanen med huset i forkant.

Eksempel: kjøreplan for en konsertdag

Her er et eksempel på kjøreplan for en vanlig konsert i et konserthus: hovedartist med band, en oppvarmingsartist (support), konsertstart 19:30 og pause mellom de to. Tidene er typiske og et godt utgangspunkt å justere fra.

TidHvaHvem
10:00Get-in: lasting inn, rigg av scene, lys og lydHusets teknikere, artistens crew, lastehjelp
12:30LunsjAlle i riggen
13:30Linjesjekk: alle kanaler testes før musikerne kommerLyd
15:00Lydprøve hovedartistHovedartist, lyd, lys
16:30Lydprøve oppvarmingOppvarmingsartist, lyd
17:30MiddagCrew og artister
18:00Oppmøte og brief for vertskap, bar og billettlukeFrontpersonale, vaktleder
18:15Klarsignal: scene og sal er klare for publikumTeknisk ansvarlig, vaktleder
18:30Dørene åpnerVertskap, billettluke, bar
19:30Konsertstart: oppvarming, 30 minutterOppvarmingsartist, lyd, lys
20:00Pause og omrigg, baren er åpenScene, bar, vertskap
20:30Hovedartist, med ekstranummerHovedartist, lyd, lys, scene
22:15Slutt, salslyset opp, publikum utVertskap
22:30Get-out: rigg ned og lastingTeknikere, artistens crew, lastehjelp
00:30Lastebilen er lastet, huset låsesTeknisk ansvarlig

Legg merke til rekkefølgen på lydprøvene. Hovedartisten tar lydprøve først og oppvarmingen sist. Da står oppvarmingens utstyr klart foran på scenen når konserten starter, og omriggen i pausen går raskere.

Legg også inn luft. I eksempelet er det over en time fra siste lydprøve er ferdig til dørene åpner. Lydprøver trekker ofte ut, og da er det bedre at bufferen tar støyten enn at publikum står og venter ute.

En teaterforestilling følger samme mønster. Lydprøven er ofte byttet ut med en kort gjennomgang av lys og lyd, og inspisienten styrer tidene rett før start.

Ordene i kjøreplanen

  • Get-in: utstyret lastes inn, og riggen av scene, lys og lyd starter.
  • Linjesjekk: teknikerne sjekker at alle kanaler virker før artisten er på scenen.
  • Lydprøve: artisten spiller, og lydteknikerne stiller inn lyden i salen og på scenen.
  • Dørene åpner: publikum slipper inn. Åpner salen senere enn huset, bør begge tidene stå i kjøreplanen.
  • Omrigg: scenen rigges om mellom to artister.
  • Get-out: riggen tas ned og lastes ut, og scenen leveres tom.

Mal for kjøreplan og produksjonsblad

Kopier oppsettet under og fyll det inn for hvert arrangement. Rekkefølgen er bevisst: først det alle trenger, så det hver rolle trenger.

  1. Hode: arrangement, artist, dato, sal og kapasitet. Ansvarlig produsent med mobilnummer. Sist oppdatert, med dato og klokkeslett.
  2. Kjøreplan: get-in, lunsj, linjesjekk, lydprøver, middag, oppmøte for vertskapet, klarsignal, dørene åpner, start, pause, slutt, get-out og når huset låses.
  3. Kontakter: produsent, teknisk ansvarlig, vaktleder, tour manager og artistens produksjonsleder. Navn, rolle og mobilnummer på alle.
  4. Teknikk: scene, lyd, lys, backline og strøm. Røyk eller hazer, og hva det betyr for brannalarmen. Inputliste og scenetegning som vedlegg.
  5. Bemanning: hvem som jobber, i hvilken rolle, med oppmøtetid og oppmøtested.
  6. Hospitality: artistgarderober, middag med antall og allergier, hotell, transport og parkering for lastebil og turnébuss.
  7. Publikum: billettstatus, rullestolplasser med ledsager, aldersgrense, gjesteliste og publikumsgarderobe.
  8. Særlige beskjeder: fotoforbud, stroboskop, pressefolk, signering etter konserten og alt annet som avviker fra en vanlig kveld.

Hold hvert felt kort. Er noe uavklart, skriv «avklares» og hvem som avklarer det. Et tomt felt kan bety at alt er i orden, eller at noen har glemt det, og ingen vet hvilket.

Slik holder dere én versjon

Et produksjonsblad blir bare brukt hvis folk stoler på det. Har teknikeren fått tre versjoner, er det enklere å ringe produsenten enn å lete. Løsningen er én kilde som alle leser fra.

  • Én eier per arrangement: én person har ansvaret for bladet, og alle endringer gjøres der alle ser dem.
  • Lenke, ikke vedlegg: del en adresse som alltid viser siste versjon. En fil er utdatert i det øyeblikket noen endrer en tid.
  • Synlige endringer: marker hva som er endret, og når. «Dørene åpner 18:45, endret kl. 14:10» sparer mange spørsmål.
  • Mobil først: crew står på scenen, i baren og i døra, ikke foran en skjerm. Bladet må være lett å lese på telefonen.
  • Én tid, ett sted: tidene i kjøreplanen bør styre vaktplanen og kontrakten, så ingen skriver det samme to ganger.
  • Si det også høyt: endringer på selve dagen sies i briefen eller på sambandet, i tillegg til å stå i bladet.

I ProjectX bygges produksjonsbladet automatisk fra arrangementet, med kjøreplan, kontakter, teknikk og bemanning hentet fra det som allerede ligger i systemet. Teknikere, verter og innleide ser bladet for sine forestillinger, alltid i siste versjon. På showdagen ligger det i mobilappen, med tidsplan, teknikk og crew med oppmøtetider.

Vanlige feil og hvordan dere unngår dem

Versjoner på e-post og SMS

«Kjøreplan_endelig_v3.pdf» på e-post, en rettelse på SMS og en ny tid i en gruppechat. Noen leser alltid den gamle. Samle alt i ett blad og del lenken, ikke filen.

Telefonnumre som mangler

Står turnébussen i kø klokka 09:40, må noen vite hvem de skal ringe. Tour manager, teknisk ansvarlig og vaktleder skal stå med mobilnummer, ikke bare med navn.

Uklare oppmøtetider

«Kveld» er ikke en oppmøtetid. Hver rolle trenger et klokkeslett og et sted, for eksempel sceneinngangen eller foajeen. Lyden møter kanskje 10:00 og vertskapet 18:00, og begge skal finne sin tid uten å lete.

Kjøreplanen slutter når konserten slutter

Publikum går hjem 22:15, men teknikerne jobber til etter midnatt. Get-out må stå i kjøreplanen, med egen bemanning og lastehjelp. Ellers blir den underbemannet, lang og dyr.

Døgnhvilen blir glemt

Låses huset 00:30 og neste get-in er 08:00, får teknikerne bare sju og en halv time fri. Arbeidsmiljøloven § 10-8 krever som hovedregel minst 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer. Sjekk kjøreplanen for neste dag før dere avtaler tidlig get-in.

Sjekkliste dagen før

Ta listen sammen med teknisk ansvarlig og vaktleder. Tar gjennomgangen mer enn ti minutter, er bladet ikke ferdig.

  • Kjøreplanen er avstemt med artistens tour manager
  • Alle som jobber, har fått bladet og vet oppmøtetid og oppmøtested
  • Mobilnumrene stemmer, også for innleide og frilansere
  • Kravene i rideren er sjekket mot husets utstyr
  • Middag er bestilt, med riktig antall og allergier
  • Parkering og lasteplass for lastebil og turnébuss er avklart
  • Billettstatus og rullestolplasser er sjekket, og vertskapet kjenner til særlige behov
  • Get-out er bemannet, og døgnhvilen holder før neste arbeidsdag

Oppsummert

En kjøreplan for konsert er dagen minutt for minutt, fra get-in til get-out. Produksjonsbladet er kjøreplanen pluss kontakter, teknikk, bemanning, hospitality, billettstatus og særlige beskjeder. Lag én versjon som alle leser fra, gi hver rolle en tydelig oppmøtetid, og ta med get-out og døgnhvilen. Da blir bladet brukt, og konsertdagen blir forutsigbar for alle som jobber.

Vil dere se hvordan det fungerer i praksis?

En demo tar 30 minutter, med deres eget hus i tankene.

Book en demo