Konsertoppgjør forklart: splitt, garanti og leie

Et konsertoppgjør er regnestykket etter en konsert som viser hva artisten, arrangøren og huset skal ha. Det starter med billettinntektene, trekker fra avgifter og avtalte kostnader, og fordeler resten slik kontrakten sier: som fast honorar, som en prosent av billettinntektene eller som leie av salen. Oppgjøret gjøres samme kveld eller innen en frist i kontrakten, og ender i ett beløp som enten betales ut eller faktureres.

Guiden beskriver vanlig praksis. Det er kontrakten som avgjør, og spørsmål om regnskap og mva hører hjemme hos regnskapsføreren deres.

Hva er et konsertoppgjør?

Konsertoppgjøret kalles også artistoppgjør. Det gjøres mellom huset og motparten, som kan være artisten, agenten, en turnéarrangør eller en som leier salen. Grunnlaget er billettoppgjøret: hvor mange billetter som er solgt, og hva de har gitt i inntekt.

Har artisten en andel av billettinntektene, vil turnélederen ofte gå gjennom tallene og signere før bussen kjører. Ellers sendes oppgjøret innen fristen i kontrakten, for eksempel noen dager etter konserten. Et oppgjør har nesten alltid de samme delene:

• billettall og billettinntekter, med kassen som fasit
• avgifter og fradrag som trekkes før fordelingen
• fordelingen etter avtalen: honorar, prosent eller leie
• tillegg og utlegg, med kvitteringer
• sluttsummen, og hvem som skal betale den til hvem

Fast honorar og garanti

Eksemplene for avtaletypene bruker samme tall: hver billett gir 400 kroner etter billettavgiften, og 300 solgte billetter gir 120 000 kroner i netto billettinntekter.

Med fast honorar, også kalt garantihonorar, får artisten et avtalt beløp uansett hvor mange som kommer. Mange kaller det en kjøpt konsert. Huset tar risikoen og beholder det som er igjen. Oppgjøret med artisten blir enkelt, men tillegg og utlegg skal fortsatt gjøres opp.

Selger konserten dårlig, taper huset penger, og da er husets egne kostnader til sal, teknikk og personale ikke engang regnet med.

Døravtale og split deal

Ved en døravtale får artisten betalt med en andel av billettinntektene i stedet for et fast honorar. Får artisten alt, sier mange at artisten tar hele døra. Ofte deles inntektene etter en prosent, for eksempel 70/30 eller 80/20 i artistens favør. Det kalles billettsplitt eller split deal.

Splitten kan ha en terskel, for eksempel «etter 100 solgte billetter». I eksempelet under beholder huset inntektene fra de første 100 billettene for å dekke egne kostnader, og splitten gjelder resten. Uten terskel deles alt fra første billett.

Terskelen flytter risiko fra huset til artisten. Selger konserten bare 100 billetter, får artisten ingenting av billettinntektene.

Versus deal: garanti mot prosent

En versus deal kombinerer de to. Artisten får enten garantien eller en prosent av billettinntektene, og det som er høyest, gjelder. Garantien er et gulv, og går salget godt, får artisten mer. I norske kontrakter kan det også stå som prosent med minstebeløp.

En variant er garanti pluss prosent. Da får artisten garantien, og i tillegg en andel når salget passerer et avtalt punkt, for eksempel når husets kostnader er dekket.

Leie av sal: fast og bevegelig leie

Leier en arrangør salen, er det arrangøren som tar risikoen og har avtalen med artisten. Huset får leie. Leien kan være fast, bevegelig eller begge deler. Bevegelig leie er en prosent av billettinntektene, for eksempel 12 prosent. En variant er 12 prosent, men minst et fast beløp.

Ofte har huset solgt billettene i sitt eget billettsystem. Da trekker huset leie og avtalte kostnader fra billettinntektene og betaler ut resten til arrangøren.

Teknikere, vakter og andre kostnader kommer ofte i tillegg. Blir kostnadene større enn billettinntektene, snur oppgjøret, og huset sender faktura til arrangøren i stedet.

Samarbeid og samproduksjon

I et samarbeid, ofte kalt samproduksjon eller co-produksjon, deler huset og en produsent både risiko og gevinst. Billettinntektene dekker først de avtalte kostnadene til begge parter, og det som er igjen, deles etter en fast nøkkel, for eksempel 50/50. Gir konserten 120 000 kroner, og de avtalte kostnadene er 80 000, blir overskuddet 40 000 kroner. Da får hver part 20 000 i tillegg til kostnadene sine.

Kontrakten må si hvilke kostnader som teller, hvem som godkjenner dem, og hvordan et underskudd deles.

Brutto, netto og fradrag før splitten

Brutto billettinntekter er alt publikum har betalt for billettene. Netto er det som er igjen etter fradragene kontrakten lister opp. «70 prosent av billettinntektene» sier derfor lite før grunnlaget er definert. I eksempelet lenger ned er 70 prosent av brutto 130 340 kroner. Trekkes billettavgift og leie fra først, blir artistens del 111 223 kroner. Forskjellen er 19 117 kroner.

Dette er de vanligste fradragene:

• Billettavgift og servicegebyr. Avgiften til billettsystemet går ikke til noen av partene og trekkes ofte fra før splitten. Er gebyret lagt oppå billettprisen, bør kontrakten si om det i det hele tatt regnes med i billettinntektene.
• TONO. Vederlaget regnes av brutto billettinntekter per konsert, og det er arrangøren som betaler. Kontrakten kan si at det trekkes før splitten, så begge parter bærer det. Les mer i guiden om TONO for konsertarrangører.
• Mva. Etter merverdiavgiftsloven § 3-7 er adgang til konserter unntatt fra merverdiavgift, så selve konsertbilletten har som hovedregel ikke mva. Andre linjer, som leie av utstyr, mat og markedsføring, kan ha mva. Skriv derfor i kontrakten om beløpene er med eller uten mva.
• Kostnader før splitten. Leie, teknikk og markedsføring kan trekkes fra før fordelingen eller holdes utenfor. Begge deler er vanlig. Det viktige er at kontrakten sier hva som trekkes, og i hvilken rekkefølge.

Hva kontrakten ellers bør inneholde, står i guiden om kontrakt mellom artist og arrangør.

Kostnader som ofte blir glemt

Billettallene ligger i billettsystemet. Kostnadene må dere huske selv. Gå gjennom listen før oppgjøret låses:

• Ekstra bemanning: flere verter, vakter eller lastehjelp enn planlagt, for eksempel når salen blir utsolgt.
• Markedsføringspakke: annonser, plakater og sosiale medier huset har levert. Ved split deal kan pakken deles etter samme prosent.
• Rider-innkjøp: mat, drikke og annet huset har kjøpt inn etter hospitality rideren.
• Hotell: rom huset har booket for artist og crew.
• Backline-leie: instrumenter og forsterkere som er leid inn fordi den tekniske rideren krevde det.
• Helligdagstillegg: personale koster mer på helligdager, og tillegget bør stå i avtalen.
• Dobbeltforestilling: to forestillinger samme dag gir ofte et tillegg, fordi sal og personale brukes lenger.

Skriv på hver linje hvem som dekker kostnaden: huset, artisten eller arrangøren. En kostnad uten avtale og uten kvittering er en typisk kilde til uenighet.

Eksempel: et oppgjør linje for linje

En jazzkvartett spiller i hovedsalen og selger 402 billetter. Avtalen er en split deal der artisten får 70 prosent av det som er igjen etter billettavgiften og leien av salen.

Billettavgiften og leien trekkes fra først. Av de 158 890 kronene som er igjen, får artisten 70 prosent, altså 111 223 kroner. Huset beholder de siste 30 prosentene, 47 667 kroner, i tillegg til leien som dekker salen.

Kontroller summen ved å legge sammen avgiften, leien, artistandelen og husets del. Da skal dere komme tilbake til 186 200 kroner. Gjør dere ikke det, er det en feil i regnestykket.

I ProjectX ligger billettallene klare når forestillingen er over, hentet fra billettsystemet (Tixly) med kassen som fasit. Oppgjøret settes opp etter avtalen i kontrakten, linje for linje. Bevegelig leie, dobbeltforestilling og helligdagstillegg regnes ut av seg selv, og markedsføringspakke og ekstra bemanning foreslås, så de ikke blir glemt. Kvitteringer fotograferes i appen, og AI-en leser beløp, leverandør og dato. Én gjør oppgjøret klart, en annen kontrollerer og sender det som låst PDF til motparten, med kopi til regnskap. Les mer om oppgjør.

Sjekkliste for et ryddig oppgjør

• Kontrakten er signert, og grunnlaget er tydelig: avtaletype, prosent, terskel, fradrag og om beløpene er med eller uten mva.
• Billettallet er endelig og hentet fra kassen etter at dørsalget er stengt, med fribilletter og refusjoner.
• Kvitteringer for alle utlegg er samlet.
• Tilleggene er sjekket: ekstra bemanning, helligdag, dobbeltforestilling og markedsføringspakke.
• Linjene summerer seg tilbake til billettinntektene.
• Én har satt opp oppgjøret, og en annen har kontrollert det.
• Det står tydelig hvem som skal betale hvem: til utbetaling eller til fakturering.
• Oppgjøret er sendt som låst PDF til motparten, med kopi til regnskap.
• De samme billettallene er brukt i TONO-rapporten.

Vanlige uenigheter

• Uklart grunnlag. Artisten regner av brutto, huset av netto. Skriv hva som trekkes fra, og i hvilken rekkefølge.
• Terskelen. Gjelder prosenten bare billettene over terskelen, eller alle billettene når terskelen er nådd? Og teller fribilletter med?
• Fribilletter og gjestelister. Avtal hvor mange fribilletter artisten får, og hva som skjer med billetter utover det.
• Billettallet. Tallet turnélederen fikk tidligere på dagen, er ikke det endelige. Dørsalg og refusjoner kommer til, så bruk kassen som fasit.
• Kostnader som ikke var avtalt. Det som ikke står i kontrakten eller er godkjent skriftlig, er vanskelig å trekke fra etterpå.
• Mva. Står det ikke om beløpene er med eller uten mva, kan partene lese samme tall forskjellig.
• Underskudd. Ved leie og samarbeid må det være avtalt hva som skjer når kostnadene er større enn inntektene.

Kilder

Kildene er lest 7. oktober 2026.

• Skatteetaten: Merverdiavgiftshåndboken, § 3-7 Kunst og kultur mv., om adgang til konserter.
• Lovdata: merverdiavgiftsloven § 3-7
• TONO: Konsert og event, om vederlag av brutto billettinntekter per konsert.